Biografi
Roon Staal (fullt navn: Hieronymus Ede Hendrik Staal) ble født 6. mars 1980 i Hoorn. De første leveårene tilbrakte han i Norge, hvor han vokste opp med foreldrene, to brødre og to søstre. Hans kjærlighet til musikk oppstod tidlig. Etter hjemkomsten til Nederland sang han i Michaëlskoret i Oosterland og begynte å ta pianotimer, delvis fordi det alltid var et piano til stede i hjemmet.
Da han var elleve år gammel, bød en eksepsjonell mulighet seg: I den nederlandske produksjonen av Les Misérables spilte han rollen som Gavroche. Dermed begynte en ungdomstid der musikk, teater og fjernsyn fulgte raskt etter hverandre. Han opptrådte sammen med Johnny Kraaijkamp sr. på Tuschinski-teatret og sang en duett med Ruth Jacott fra musikalen Oliver.
Roon Staal (fullt navn: Hieronymus Ede Hendrik Staal) ble født 6. mars 1980 i Hoorn. De første leveårene tilbrakte han i Norge, hvor han vokste opp med foreldrene, to brødre og to søstre. Hans kjærlighet til musikk oppstod tidlig. Etter hjemkomsten til Nederland sang han i Michaëlskoret i Oosterland og begynte å ta pianotimer, delvis fordi det alltid var et piano til stede i hjemmet.
Da han var elleve år gammel, bød en eksepsjonell mulighet seg: I den nederlandske produksjonen av Les Misérables spilte han rollen som Gavroche. Dermed begynte en ungdomstid der musikk, teater og fjernsyn fulgte raskt etter hverandre. Han opptrådte sammen med Johnny Kraaijkamp sr. på Tuschinski-teatret og sang en duett med Ruth Jacott fra musikalen Oliver.
I løpet av sine VWO-år sørget Roon for livemusikk på en restaurant ved sjøen i Noord-Holland, helt til et nytt kapittel uventet åpnet seg: et musikalsk samarbeid i Hollywood. Der jobbet han med to produsenter på fem innspillinger, og det fulgte opptredener i USA, deriblant det å synge den amerikanske nasjonalsangen for 19 000 tilskuere i Seattle.
I samme periode oppsto det også et spesielt musikalsk bånd til Art Garfunkel, som Roon var oppvarmingsartist for. Den amerikanske sangeren uttalte seg svært rosende om stemmen og musikaliteten hans. Også Gilbert O’Sullivan (bilde) skulle senere gi uttrykk for sin anerkjennelse og åpne studioet sitt for innspillinger.
I løpet av sine VWO-år sørget Roon for livemusikk på en restaurant ved sjøen i Noord-Holland, helt til et nytt kapittel uventet åpnet seg: et musikalsk samarbeid i Hollywood. Der jobbet han med to produsenter på fem innspillinger, og det fulgte opptredener i USA, deriblant det å synge den amerikanske nasjonalsangen for 19 000 tilskuere i Seattle.
I samme periode oppsto det også et spesielt musikalsk bånd til Art Garfunkel, som Roon var oppvarmingsartist for. Den amerikanske sangeren uttalte seg svært rosende om stemmen og musikaliteten hans. Også Gilbert O’Sullivan (bilde) skulle senere gi uttrykk for sin anerkjennelse og åpne studioet sitt for innspillinger.
En musikalsk reise
Rundt år 2000 spilte Roon inn sangen Help Me Through The Night sammen med broren Roelf, skrevet av onkelen Ede Staal. Sangen vokste frem til å bli en kjær klassiker i Nord-Nederland og blir mye lyttet til den dag i dag. Også sanger som Nog Elke Dag hører i dag til verkene som mange lyttere sterkt forbinder ham med.
Hans kunstneriske vei førte ham deretter tilbake til teateret. I 2002 spilte han hovedrollen i rockeoperaen Tommy, en kritikerrost produksjon av det nederlandske luftforsvarets orkester. Senere fulgte en rolle i Rembrandt, hvor han spilte Titus van Rijn ved siden av blant andre Henk Poort og Syb van der Ploeg. For sin rolle i Petticoat fulgte senere en nominasjon til en musikalpris.
Parallelt med sitt kunstneriske arbeid studerte Roon filosofi ved Universitetet i Amsterdam, med et sidefag i fysisk geografi, en kombinasjon som har vært med på å forme hans reflekterte og substansielle tilnærming til musikk.
Etter teaterperioden følte han en sterk dragning mot Asia. Han fant et annet hjem i Vladivostok, ved Japanhavet, hvor han oppholdt seg regelmessig og holdt konserter. Gjennom årene utviklet han også et tydelig kunstnerisk bånd til Japan, samtidig som han forble nært knyttet til Norge. Arbeidet hans utviklet seg derfor gradvis til en kunstnerisk reise med en markant internasjonal karakter.
I 2010 kom hans første komplette studioalbum, The Journey, spilt inn i studioet til Gilbert O’Sullivan. Siden den gang har over femten album og diverse singler blitt utgitt, deriblant In The Silence Of Light, Meditations Of A Singer-Songwriter, Promise, Peace, Dreamland, The Christmas Album III og In Concert II. Også nyere singler som Grateful viser hvordan arbeidet hans fortsetter å utvikle seg.
Etter teaterperioden følte han en sterk dragning mot Asia. Han fant et annet hjem i Vladivostok, ved Japanhavet, hvor han oppholdt seg regelmessig og holdt konserter. Gjennom årene utviklet han også et tydelig kunstnerisk bånd til Japan, samtidig som han forble nært knyttet til Norge. Arbeidet hans utviklet seg derfor gradvis til en kunstnerisk reise med en markant internasjonal karakter.
I 2010 kom hans første komplette studioalbum, The Journey, spilt inn i studioet til Gilbert O’Sullivan. Siden den gang har over femten album og diverse singler blitt utgitt, deriblant In The Silence Of Light, Meditations Of A Singer-Songwriter, Promise, Peace, Dreamland, The Christmas Album III og In Concert II. Også nyere singler som Grateful viser hvordan arbeidet hans fortsetter å utvikle seg.
Med flere landsdekkende turneer årlig er Roon blant de få uavhengige artistene i Nederland som utenom den vanlige musikkbransjen, og fullt ut ved egen hjelp, opprettholder en kontinuerlig turnévirksomhet. Konsertene hans kjennetegnes av stillhet, en personlig fortellerstil, pianospill og en direkte nærhet til publikum.
Ved siden av musikken bygde Roon også opp et helt annet prosjekt: i 2004 grunnla han Voetbal Talenten Toernooi, en landsdekkende organisasjon for ungdomsfotball som har vært aktiv siden 2004, og hvor tusenvis av unge spillere har deltatt.
Med flere landsdekkende turneer årlig er Roon blant de få uavhengige artistene i Nederland som utenom den vanlige musikkbransjen, og fullt ut ved egen hjelp, opprettholder en kontinuerlig turnévirksomhet. Konsertene hans kjennetegnes av stillhet, en personlig fortellerstil, pianospill og en direkte nærhet til publikum.
Ved siden av musikken bygde Roon også opp et helt annet prosjekt: i 2004 grunnla han Voetbal Talenten Toernooi, en landsdekkende organisasjon for ungdomsfotball som har vært aktiv siden 2004, og hvor tusenvis av unge spillere har deltatt.
Livet utenfor scenen
Privat er han far til to barn. Faderskapet ga livet og arbeidet hans ny dybde, der temaer som tid, sårbarhet og fremtid fikk en enda tydeligere plass. I forkant av sitt nåværende farskap gjennomgikk Roon et donorforløp for å hjelpe andre med å oppfylle ønsket om barn. Derfor er han også donorfar til flere barn.
Et spesielt kapittel utgjør også hans lange vandring gjennom Europa. Skritt for skritt gikk han gjennom Nederland, Belgia, Frankrike, England, Wales, Irland, Nord-Irland og Skottland, med Skandinavia som videre rute. Den reisen reflekterer noe som også er gjenkjennelig i musikken hans: bevegelse uten hastverk, søken uten et pålagt mål, og oppmerksomhet for det som oppstår underveis.
Den som følger Roon Staal, møter en kunstner som er vanskelig å låse fast i én form: sanger, pianist, forfatter, reisende og tenker, alltid på jakt etter ekthet, dybde og skjønnhet.